Rapportering på Enova SF 2025
Enova skal være en robust, effektiv og fleksibel organisasjon som forvalter statlige ressurser på en mest mulig effektiv måte.
Kostnadseffektivitet
Driften av Enova og forvaltningen av Klima- og energifondet skal være så kostnadseffektiv som mulig. Midlene skal i størst mulig grad benyttes til å realisere nye prosjekter som bidrar til at Norge når sine klimaforpliktelser og omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Midler til forvaltning disponeres fra Klima- og energifondet og fordeles på avtalefestede aktiviteter og administrasjonshonorar. Det sistnevnte utgjør driftsregnskapet for Enova SF, mens avtalefestede aktiviteter er oppdrag eller aktiviteter fastsatt i avtale eller oppdragsbrev og som går utover det å forvalte Enovas virkemidler. Rammen for administrasjonshonoraret fastsettes av Klima- og miljødepartementet i årlig oppdragsbrev til Enova.
Oppfølging og måling av kostnadseffektiviteten i forvaltningen utføres på flere måter og kan til dels være sammensatt å følge opp. Organisasjonen tilstreber en god kostnadskontroll, samtidig som det kontinuerlig arbeides med effektivisering og digitalisering av prosesser. Noen av indikatorene som benyttes for en kostnadseffektiv forvaltning er presentert under.
De siste tre årene har Enova gjennom Klima- og energifondet hatt økte bevilgninger, økt aktivitet og flere tilleggsoppdrag. De årlige tilførte midlene til Klima- og energifondet er økt fra 3,2 milliarder kroner i 2019 til 9,3 milliarder kroner i 2025. I 2025 har vi blant annet utviklet og lansert ny forbrukersatsing og lansert en løsning for påmelding og avregning av Norgespris for fjernvarme. To oppdrag som har kommet i tillegg til forvaltningen av Klima- og energifondet. Selv med økte nominelle kostnader har vi klart å holde kostnader målt per søknad behandlet, og sett opp mot disponerte midler på et lavt nivå. Dette illustreres i figur 3.1.1 og 3.1.2
Enova har de siste årene rettet stor innsats mot digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser som gir en mer effektiv saksbehandling og nødvendig handlingsrom for å håndtere et økende antall søknader.
Figur 3.1.1 viser kostnader til administrasjon og avtalefestede aktiviteter fordelt på antall søknader mottatt. Figuren viser at den gjennomsnittlige kostnaden per mottatt søknad er redusert vesentlig de siste ti årene og har vært relativt stabil i de siste 4 år.
Figur 3.1.1 Utvikling i kostnader til administrasjonshonorar og øvrige avtalefestede aktiviteter per søknad mottatt
Figur 4.1.1: Figuren viser utvikling i gjennomsnittlige kostnader til administrasjon og øvrige avtalefestede aktiviteter per søknad mottatt i perioden 2015-2025. Figuren viser også antall søknader mottatt i samme periode.
Andel av midlene i Klima- og energifondet som disponeres til administrasjon og avtalefestede aktiviteter vises i figur 3.1.2. Siden 2018 har andelen kostnader gått betydelig ned. Nivået i 2025 er på 3,3 prosent. Dette er om lag på samme nivå som snittet i forrige avtaleperiode som lå på 3,5 prosent.
Figur 3.1.2 Andel kostnader administrasjonshonorar og øvrige avtalefestede aktiviteter av totale disponerte midler i Klima- og energifondet
Figur 4.1.2: Figuren viser andel kostnader til administrasjonshonorar og øvrige avtalefestede aktiviteter av totalt disponerte midler fra Klima- og energifondet 2015-2025. Vesentlig nedgang i 2019 skyldes tilsagn på 2,3 mrd. kroner til Equinors prosjekt, Hywind Tampen.
Også for satsingen rettet mot husholdninger har det vært jobbet målrettet med effektivisering av standard søknadsprosesser, i takt med økt søknadstilfang. Figuren 3.1.3 under viser utviklingen i antall behandlede saker per saksbehandlerårsverk innen denne ordningen, og gjennomsnittlig beløp per sak. Dette har variert over tid, men de to siste årene har vært relativt like.
