Samfunnsoppdrag

Enovas samfunnsoppdrag

Enova er et sentralt virkemiddel for å sette fart på klima- og energiomstillingen i Norge. Siden opprettelsen i 2001 har Enovas mandat utviklet seg i takt med ny politikk og teknologiske muligheter. Ansvaret og oppgavene våre har endret seg underveis: Der vi i begynnelsen skulle bidra til energiomlegging og -effektivisering , skal Enova i dag stimulere til utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger som kan gjøre det mulig å nå målene i Parisavtalen og ikke minst omstillingen norsk økonomi slik at den går lavutslippsamfunnet robust i møte.

Enova er et statsforetak eid av Klima‑ og miljødepartementet (KLD). Enova gjennomfører oppdrag på vegne av både Klima‑ og miljødepartementet og Energidepartementet (ED).

Enovas hovedoppdrag er å forvalte Klima- og energifondet på vegne av staten. Fondet finansierer Enovas virkemiddelbruk og tildeles midler gjennom statsbudsjettet og et påslag på nettariffen. Midlene i fondet disponeres hovedsakelig som tilskudd til prosjekter i virksomheter og hos privatpersoner. Tilskuddsordningene er innrettet som midlertidige finansielle virkemidler som skal bidra til å nå Enovas og Klima- og energifondets mål, nemlig å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. Klima- og miljødepartementet eier Klima- og energifondet.

Staten og Enova inngår med faste mellomrom en ny flerårig avtale, og denne er det overordnede styringsverktøyet for Enovas virksomhet. Avtalen vi nå har fastsetter Enovas mål, rammer for virksomheten og krav til rapportering for en fireårsperiode. Avtalens flerårighet gjør det mulig for Enova å virke som en forutsigbar, fleksibel og markedsnær aktør.

Innenfor avtalens rammer gis Enova stor faglig frihet til å utforme virkemidler. Styringsavtalen regulerer også ansvarsfordelingen mellom Klima- og miljødepartementet (KLD) og Energidepartementet (ED), og understreker at departementene følger opp avtalen i fellesskap.

Den nye styringsavtalen for perioden 2025–2028 bygger videre på en snart 25-årig utvikling siden etableringen av Enova i 2001. Avtalen slår fast Enovas rolle som et sentralt virkemiddel for å fremskynde klima- og energiomstillingen gjennom en helhetlig og langsiktig innsats. Den understreker betydningen av innovasjon og markedsendringer som bidrag til varig reduserte utslipp og et effektivt og fleksibelt energisystem.

Departementenes løpende styring av Enova skjer gjennom årlige oppdragsbrev. Oppdragsbrevet for 2025 omfattet blant annet forvaltningsoppgaver knyttet til husholdningsstøtte for energitiltak, forvaltning av en database for informasjon om ladestasjoner for kjøretøy, og bidrag til utviklingen av virkemiddelapparatet. Oppdragsbrevet gir også Enova en rådgivende rolle overfor departementene og samfunnet, i og med at Enova gjennom sin virksomhet og kompetanse sitter på verdifulle data, kunnskap og innsikt på klima- og energifeltet.

En direkte oppfølging av oppdragsbrevet for 2025 har vært tre tydelige strategiske valg i organiseringen og driften av virksomheten:

• Det er blitt jobbet med en reorganisering og forsterking av organisasjonen, blant annet for å legge til rette for bedre kunnskapsdeling og effektrapportering og -styring.
• For bedre målstyring i virksomheten, har det blitt innført ny metodikk for å følge opp Enovas innsats i markedet.
• Kunnskapshuset er etablert som konsept, og nye kunnskapsprodukter under denne paraplyen vil bli lansert i 2026.

Som statsforetak er Enova underlagt statsforetaksloven og statens prinsipper for god eierstyring. Eierstyringen skal ivareta hensynet til langsiktighet, faglig uavhengighet og fleksibilitet – prinsipper som har vært gjennomgående siden etableringen av Enova i 2001. Enovas tilskuddsordninger er underlagt EØS-avtalens regler om statsstøtte.

Enovas oppdrag - mål for avtaleperioden 2025–2028

I styringsavtalen for 2025–2028 er Enovas oppdrag definert med utgangspunkt i formålet for Klima- og energifondet. Enova og fondets formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Regjeringen skriver i Meld. St. 25 (2024–2025) at det betyr lave eller ingen utslipp i alle sektorer. Areal, skog og andre ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte som legger til rette for lave utslipp og høyt opptak. Næringslivet skal utnytte ressursene effektivt og ha lave utslipp. Byer og lokalsamfunn skal være klimasmarte og attraktive, og gi grunnlag for gode liv.

Enovas mål for avtaleperioden er å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger som:

a. særlig reduserer klimagassutslipp under innsatsfordelingsforordningen mot 2030

b. bidrar til et effektivt energisystem og styrker kraft- og effektbalansen

c. gjennom økt innovasjon muliggjør en effektiv klima- og energiomstilling i tråd med lavutslippssamfunnet

Enovas samlede aktivitet skal innrettes for å oppnå varige markedsendringer, slik at løsningene over tid blir konkurransedyktige uten støtte. Enovas virkemiddelbruk skal dermed bidra både til utbredelse av nye løsninger og verdikjeder, og til utvikling av ny teknologi som er viktig for å klare omstillingen til lavutslippssamfunnet.

I et historisk perspektiv har Enovas oppdrag utviklet seg betydelig siden etableringen i 2001. I den tidlige fasen var Enova primært et virkemiddel for energiomlegging, herunder energieffektivisering, fornybar varme og vind. Etter hvert ble oppdraget utvidet til å omfatte teknologiutvikling i industrien og markedsendringer i transportsektoren. Siden 2012 har klimamålene fått stadig større tyngde. Enovas virkemiddelbruk har i økende grad blitt rettet mot innovative løsninger, utvikling av nye verdikjeder, elektrifisering og utslippsreduksjoner. Denne utviklingen danner bakteppet for styringsavtalen for 2025–2028, der Enova tydelig er posisjonert som et sentralt virkemiddel for å akselerere klima- og energiomstillingen gjennom markedsnær og målrettet innsats.