Definisjoner og terminologier

Styring, avtaler og rammer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet er et statlig fond eid av den norske stat ved Klima og miljødepartementet. Forvaltningen av fondets midler er lagt til Enova SF. Klima- og energifondets formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Fondet har sin bakgrunn i lov om endring av lov 29. juni 1990 nr. 60, om produksjon, omforming, omsetning og fordeling av energi med mer (Energiloven), §4-4, jamfør Ot.prp. nr 35 (2000–2001) og Inst. O. nr 59 (2000–2001). Klima- og miljødepartementet (KLD) bestemmer vedtektene for Klima- og energifondet. Klima- og energifondet finansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, og et påslag på nettariffen for uttak av kraft på alle nettnivåer.

Styringsavtalen

Styringsavtalen er avtalen mellom staten og Enova som fastsetter Enovas mål, overordnede rammer for og krav til virksomheten i en gitt periode. Avtalen beskriver hva Enova skal bidra til, og hvordan resultater skal rapporteres.

Oppdragsbrev

Oppdragsbrev er et årlig brev fra departementet til Enova som presiserer prioriteringer, rammer og eventuelle særskilte oppdrag for det aktuelle året, innenfor styringsavtalen.

Tilsagnsfullmakt

Tilsagnsfullmakt er Enovas adgang til å gi støtte som overstiger årets tilgjengelige midler, basert på forventede framtidige bevilgninger. Fullmakten gir fleksibilitet til å støtte store prosjekter som går over flere år.

Kvotepliktig sektor

Med kvotepliktig sektor menes de virksomheter innen landbasert industri, petroleumsvirksomhet og luftfart som er omfattet av EUs kvotesystem (ETS). Kvoteplikt innebærer at disse virksomhetene årlig må kjøpe og levere inn klimakvoter tilsvarende egne utslipp. Utslippskvoter kan kjøpes og selges i et marked, hvor det dermed dannes en kvotepris. Taket for antall kvoter senkes hvert år.

Innsatsfordelingsforordningen

Innsatsfordelingsforordningen fastsetter bindende, nasjonale utslippsmål for hvert enkelt EU og EØS-land. Utslippsmålene gjelder for perioden 2021-2030 og innebærer årlige utslippstak for å sikre at tiltak ikke utsettes. for , hovedsakelig transport, jordbruk, bygg og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien.

ESA

ESA er forkortelsen for EFTAs overvåkningsorgan (EFTA Surveillance Authority). EFTAs overvåkningsorgan skal sikre at EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen.

Økonomi og forvaltning

Disponere / disponering

Når Enova disponerer midler, betyr det at det fattes vedtak om støtte til prosjekter. Midlene er da reservert til formålet, selv om de ikke nødvendigvis er utbetalt ennå.

Forpliktelser (reserverte midler)

Forpliktelser er midler Enova har bundet opp gjennom vedtak om støtte, men som ennå ikke er utbetalt. Midlene holdes av til prosjektene etter hvert gjennomføres.

Utbetalte midler

Utbetalte midler er støtte som faktisk er betalt ut til prosjekter, basert på dokumenterte kostnader og prosjektframdrift.

Administrasjonshonorar

Administrasjonshonorar er midler som dekker Enovas kostnader til drift og forvaltning av Klima- og energifondet, blant annet saksbehandling, oppfølging og rapportering.

Avtalefestede aktiviteter

Avtalefestede aktiviteter er oppgaver Enova utfører etter avtale med staten, som ikke er direkte knyttet til støtte til enkeltprosjekter, for eksempel analyser, kunnskapsutvikling og drift av ordninger.

Kostnadseffektivitet (forvaltning)

Kostnadseffektivitet beskriver hvor effektivt Enova forvalter offentlige midler, for eksempel ved å se administrasjonskostnader i forhold til antall søknader, prosjekter eller disponerte midler.

Prosjekter og portefølje

Prosjekt

Et prosjekt er en tidsavgrenset og samordnet aktivitet som gjennomføres av en aktør, ofte som en investering i et fysisk anlegg eller en ny løsning, og som ved å realisere ett eller flere tiltak kan bidra til klima- og/eller energiresultater.

Program

Et program er en støtteordning rettet mot én eller flere målgrupper, med fastsatte kriterier for hvem som kan søke og hvilke tiltak som kan støttes.

Tiltak

I klimasammenheng er tiltak en konkret beslutning knyttet til investering eller endring i praksis. Beslutningen er tatt av en individuell privat eller offentlig aktør i samfunnet, og bidrar til å redusere aktørens direkte eller indirekte utslipp av klimagasser.

Kansellering (prosjekt)

Et prosjekt regnes som kansellert når det ikke blir gjennomført som planlagt etter at støtte er vedtatt. Midler som var reservert til prosjektet, frigjøres da og kan brukes til andre prosjekter.

Resultater og rapportering

Kontraktsfestet resultat

Kontraktsfestet resultat er et årlig resultat som er forventet realisert i fremtiden fra et prosjekt, og som inngår som en del av kontraktsgrunnlaget mellom støttemottaker og Enova. Alle vedtak innenfor et kalenderår regnes inn i brutto kontraktsfestet resultat for det aktuelle året. Resultatet tar utgangspunkt i differansen mellom prosjektet som mottar støtte fra Enova («grønn løsning») og en alternativ investering uten støtte fra Enova (en «standard løsning»).

For energi- og utslippsreduksjoner beskriver kontraktsfestet resultat et årlig forventet realisert resultat (kWh og kilo CO₂-ekvivalenter) i et normalt driftsår. Det kontraktsfestede resultatet gir dermed ikke forventet energi- og utslippsreduksjoner over hele levetiden til prosjektet. For innovasjonsresultat beskriver kontraktsfestet resultat kroner utløst privat kapital på investeringstidspunktet.

Den forventede effekten av Enovas aktivitet og virkemidler er bredere enn prosjektresultatene som rapporteres etter indikatorene i styringsavtalen. Dette skyldes at Enovas innsats er innrettet for å utløse prosjekter og investeringer som bidrar til varige markedsendringer. Den samlede effekten av Enovas støtte vil derfor i stor grad følge av markedsendringene som utløses over tid, som går utover summen av enkeltprosjektene som mottar støtte.

Sluttrapportert resultat

Sluttrapportert resultat er en oppdatert vurdering av prosjektets forventede årlige resultat etter at prosjektet er gjennomført, og før prosjektets tiltak settes i drift. Resultatet bygger på dokumentasjon fra støttemottaker og fastsettes av Enova.

Klimaresultat

Klimaresultatet består av summen av endringer i klimagassutslipp som følge av tiltak(ene) i prosjektet. Beregningen er et forventet resultat i et normalt driftsår og tar utgangspunkt i utslippskoeffisienter for de ulike energibærerne som er involvert. Klimaresultatet måles i kg CO₂-ekvivalenter per år. Omregning til kg CO₂-ekvivalenter skjer ved bruk av internasjonalt anerkjente GWP-faktorer (Global Warming Potential).

Energiresultat

Energiresultatet er et mål for hva prosjektene vi støtter leverer per år, enten gjennom mer effektiv bruk av energi eller økt fornybar kraftproduksjon Energiresultater måles i kilowattimer (kWh) per år.

Innovasjonsresultat / utløst innovasjonskapital

Innovasjonsresultat måles som utløst innovasjonskapital i kroner. Det vil si den delen av prosjektets investeringskostnader som finansieres av private eller andre aktører, utover støtten fra Enova og andre offentlige virkemidler. Enova fører innovasjonsresultater fra prosjekter som bidrar til økt innovasjon innen energi- og klimateknologi. Et aggregert innovasjonsresultat for en sektor er en viktig indikator for investeringsviljen til markedsaktørene.

Metode og vurderinger

Markedsendring

En markedsendring er et varig skift i tilbudet og/eller etterspørselen i et marked, som innebærer at nye produkter, løsninger eller forretningsmodeller blir tatt i bruk i et omfang som endrer markedets funksjon og utviklingsbane. Markedsendring kjennetegnes ved at endringen består over tid og ikke er avhengig av videre offentlig støtte eller særskilte virkemidler.

Senfase teknologiutvikling

Senfase teknologiutvikling er navnet på den delen av innovasjonsprosessen der en ny teknologi/løsning allerede er utviklet og demonstrert i pilotering eller demonstrasjon, men ennå ikke tatt i bred bruk. Det trengs fremdeles støtte til skalering, tilpasning og første utrulling i markedet.

Netto nåverdi

Netto nåverdi er et mål på lønnsomhet som viser om inntektene fra et prosjekt, justert for tid og risiko, er større enn kostnadene. En positiv netto nåverdi betyr at prosjektet er lønnsomt.

Avkastningskrav

Avkastningskrav er det minste økonomiske utbyttet en aktør forventer av et prosjekt for at det skal være attraktivt å gjennomføre.

Informasjonsasymmetri

Informasjonsasymmetri betyr at søker og Enova ikke har samme informasjon om prosjektet. Saksbehandlingen skal bidra til å redusere denne ulikheten gjennom dokumentasjon, dialog og vurderinger.

Sjablongmessig vurdering

En sjablongmessig vurdering er en standardisert vurdering basert på faste forutsetninger og satser, brukt for enkle og likeartede prosjekter.

Prosjektspesifikk vurdering

En prosjektspesifikk vurdering er en individuell vurdering der prosjektets egne kostnader, risiko og forventede effekter analyseres særskilt.

Utslippsfaktor

Energibruk innebærer bruk av energibærere med ulike egenskaper når det gjelder klimapåvirkning.

Fossil energi medfører klimagassutslipp, mens fornybar energi (under gitte forutsetninger) kan regnes som utslippsfri.

Utslippsfaktoren (eller -koeffisienten) beskriver mengde klimagassutslipp per enhet brukt av energibæreren. Vi bruker kg CO₂-ekvivalent utslipp per kWh som enhet.

CO₂-ekvivalent

Drivhuseffekten fra CO₂ benyttes som måleenhet for å beskrive drivhuseffekten av ulike klimagasser. Drivhuseffekten fra andre klimagasser regnes om til CO₂-ekvivalenter i henhold til deres globale oppvarmingspotensial (GWP) over en gitt periode.

GWP-verdien for en gass defineres som den samlede påvirkning på drivhuseffekten fra et tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO₂ over et spesifisert tidsrom (vanligvis 100 år).

Karbonpris

Begrepet karbonpris refererer til effekten av politiske virkemidler som skal synliggjøre de samfunnsmessige kostnadene ved klimagassutslipp, overfor aktører som forårsaker utslipp.

I Norge skjer dette i hovedsak gjennom CO₂-avgiften og kvoteprisen under EUs kvotehandelssystem. Enhet for karbonprisen er kroner per tonn CO₂-ekvivalent utslipp.

Energibærer

En energibærer er et stoff, mekanisme eller system som inneholder energi som samfunnet kan finne nytte i. Flytende brensler, gass, ved, elektrisk strøm og hydrogen er eksempler på energibærere.

Ikke alle energikilder regnes som energibærere. En energikilde må ofte omformes (foredles) til en energibærer som tilfredsstiller det aktuelle energibehovet.

Fornybar energi

Vi bruker samme definisjon på fornybar energi som EUs fornybardirektiv (2001/77/EC). I direktivet er fornybar energi definert som fornybare, ikke-fossile energikilder: Vind, sol, geotermisk energi, bølgeenergi, vannkraft, biomasse, gass fra avfallsdeponier, gass fra renseanlegg og biogass.

Godstransport

Med godstransport menes her transport med tunge kjøretøy.

Annet

Enheter og forkortelser

• MNOK: millioner kroner
• tnok: tusen kroner
• ktonn: tusen tonn
• MVA: merverdiavgift