Aktiviteter og prosjekter

Aktivitetsoversikt 2025

I 2025 mottok Enova totalt mer enn 5 000 søknader fra næringslivet og over 38.000 søknader fra husholdninger og boligselskap. Av disse ble det gitt støtte til mer enn 3 400 næringsprosjekter og 37 600 tiltak i husholdningene. Tabell 3.2.7.1 viser en oversikt over hele søknadsmassen for året, og i figur 3.2.7.1 og på kartet i figur 3.2.7.2 kan en se den geografiske fordelingen av støttede prosjekter. På www.enova.no finnes en prosjektliste over årets prosjekter.

I enkelte tilfeller og år kan det være flere vedtak enn søknader på et program. Dette skyldes at søknader som mottas i slutten av ett år, kan bli ferdigbehandlet først året etter.

Når søknader ikke innvilges støtte, skyldes det som regel en eller flere av følgende årsaker: • Prosjektene er for lønnsomme til at de kan støttes. • Prosjektene er for dyre til at de kan støttes. • Prosjektene faller utenfor kriteriene for støtte. • Prosjektene er ikke tilstrekkelig dokumentert.

Landsdekkende informasjonstjenester

Enova tilbyr rådgivning til både næringslivsaktører og privatpersoner, først og fremst i forbindelse med informasjonsinnhenting tidlig i en beslutningsfase, eller i selve søknadsprosessen. Rådgivningen skjer på nettsiden Enova.no og gjennom svartjenesten «Enova Svarer».

Aktiviteten for «Enova Svarer» har i 2025 vært preget av husholdningenes ønske om å sikre seg mot høyere energipriser og fremtidige krav, samt næringslivets ønske om å bidra i klimaomstillingen. I 2025 gikk trafikken ned med 21 prosent sammenlignet med 2024 etter flere forbedrings- og effektiviseringstiltak i måten det kommuniseres med kunder på. Se tabell 3.2.6.2 nedenfor.

Blant privatpersoner er det forbrukersatsingene som har gitt vedvarende høy trafikk, og pågangen har vært relativt stabil gjennom hele året. Henvendelsene skjer per chat, chatbot, e-post og telefon.

Energimerkeordningen

Enova har ansvar for drift og utvikling av Energimerkeordningen for bygninger og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg. I 2025 utstedte Enova 268 136 energiattester for boliger og 8 816 attester for yrkesbygg ved hjelp av IT-løsningen «Energimerkesystemet». Dette er det høyeste antallet attester per år noensinne for begge bygningsgrupper.

På oppdrag fra Energidepartementet (ED) har Enova tidligere analysert Energimerkeordningen og foreslått endringer. I 2025 fastsatte departementet endringer i energimerkeforskriften, herunder endringer i beregningsmetodikk og behandling av ulike energiformer i fastsettelse av energimerket. Enova har i 2025 videreutviklet energimerkesystemet slik at endringer i forskriften kan iverksettes fra forskriftsendringene blir gjort gjeldende 1. januar 2026.

Enova lanserte høsten 2023 nye støtteordninger for forbedring av energitilstand i yrkesbygg og flerbolighus. Støtteordningene er samordnet med Energimerkeordningen med mål om økt andel yrkesbygg med energimerke og å legge til rette også for økt bruk av grønne lån til energitiltak. Etter lansering av støtteordningen ser vi en tydelig økning i antallet utstedte energiattester for næringsbygg. Trenden med økt bruk av energimerkeordningen fra 2024 fortsatte også i 2025.

EUs innovasjonsfond

Enova er nasjonalt kontaktpunkt for EUs innovasjonsfond i Norge. EUs innovasjonsfond er den fremste støtteordningen for investeringer i ny teknologi i EUs klimastrategi. Ordningen er finansiert gjennom EUs klimakvotesystem (EU ETS), som Norge deltar i.

Innovasjonsfondet støtter oppskalering og kommersialisering av ny teknologi i prosjekter som gir store utslippsreduksjoner og er i tråd med EUs klimamål mot 2050.

Enova tilbyr flere typer støtte til norske søkere til EUs innovasjonsfond, både økonomisk støtte, generell veiledning og vurdering av prosjektskisser fra en ekstern konsulent.

I 2025 ble prosjektetableringsstøtte (PES) innvilget på inntil 500 000 kroner per prosjekt til 17 norske prosjekter som søkte EUs innovasjonsfond. Dette inkluderer aktører som la inn bud i Hydrogenauksjonen, en del av Hydrogenbanken. Av i alt 337 søknader i den ordinære utlysningen i Innovasjonsfondet i 2025, var 1622 prosjektsøknader fra Norge.

Da evalueringen var fullført, fikk 61 prosjekter i Europa tildeling og fem av prosjektene skal gjennomføres i Norge.

De norske selskapene som fikk tildeling var Norwegian Hydrogen, VOW Green Metals, Zeroavia, Biovind og LanzaTech.

Tre norske selskap, SkigaNorwegian Hydrogen, Gen2Energy og Green H, fikk inn vinnende bud i hydrogenauksjonen som ble gjennomført våren 2025 og er innvilget støtte på til sammen 96,6 millioner euro. Støtten utbetales basert på verifisert produksjon av fornybart hydrogen.

Med de gode erfaringene fra søknadsrunden i 2024 beholder Enova sitt søkertilbud til norske søkere. To webinarer ble gjennomført ved årsskiftet med svært god oppslutning blant norske selskaper.

Fondet er finansiert gjennom salg av kvoter i EUs kvotesystem (ETS) og endringer i kvotesystemet har derfor ført til endringer i fondet.

Totalbudsjettet for Innovasjonsfondet svinger avhengig av kvoteprisen og politiske prioriteringer i EU. Fondet har i økende grad blitt et politisk verktøy for grønn omstilling i EU og brukes for å styrke europeisk konkurransekraft og redusere avhengigheten av fossil energi. Vi følger utviklingen i fondet tett, både med tanke på fondets virkemåte og utviklingen av fondets funksjon i ny EU-politikk.

Forbrukersatsingen

Som del av ny avtale med staten fra 1. januar 2025 fikk Enova et nytt særskilt oppdrag om støtte til energitiltak i husholdninger. Støtten kan gå til investering i kjente og velprøvde teknologier og løsninger, uten krav til varig markedsendring. Dette er en endring fra tidligere, da støtten har vært rettet mot nye teknologier og løsninger med mål om vellykket markedsintroduksjon og varig markedsendring. I det nye oppdraget forventes vesentlig høyere antall søknader enn tidligere. I tillegg til støttetilbud som husholdningene kan søke på har Enova også støtteordninger for boligselskap.

I første halvår 2025 ble støtteordningen utredet, og det ble utviklet en ny IT-løsning. Tidligere støtteordning ble holdt operativ frem til nytt tilbud ble lansert 26. august. Samlet er det tildelt 843 millioner i 2025 gjennom de ulike støttetilbudene, se tabell 3.2.7.3 Forbrukersatsingen 2025.

Norgespris for fjernvarme

Klima- og miljødepartementet pekte i juli 2025 på Enova for å tilrettelegge overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra fjernvarmeselskaper, under ordningen for Norgespris for fjernvarme. Oppdraget omfattet utvikling og forvaltning av en løsning for ut- og innbetalinger fra staten til fjernvarmeselskapene som følge av innføring av Norgespris og strømstønad til husholdninger som bruker fjernvarme. Løsningen skulle være operativ fra 1. oktober 2025, og har en varighet ut 2029.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har hovedansvaret for ordningene og skal blant annet beregne og publisere støttesatser for Norgespris og strømstønad for fjernvarme samt føre tilsyn og kontroll med ordningen.

Enova utviklet i løpet av kort tid høsten 2025 en digital løsning hvor husholdningskunder med fjernvarme kan inngå avtaler om Norgespris for fjernvarme. I tillegg har Enova utviklet en digital løsning for fjernvarmeselskapene hvor de både kan hent ut oversikt over hvilke kunder som har inngått avtale om Norgespris samt rapportere inn nødvendige månedlige forbruksdata. Disse dataene danner grunnlag for at Enova kan gjennomføre de nødvendige inn- eller utbetalingene til selskapene, som igjen videreføres til sluttkunden.

I løpet av oktober-desember 2025 har Enova utbetalt 152,4 millioner kroner i prissikringsbeløp under Norgespris for fjernvarme. I tillegg har det blitt utbetalt 11,4 millioner kroner i strømstønad. Per 31.12.2025 har det blitt inngått 3 749 avtaler om Norgespris gjennom Enovas påmeldingsløsning. Dette utgjør 83 096 boenheter. Tre fjernvarmeselskaper har egne påmeldingsløsninger. Disse er ikke omfattet av disse tallene.

Les mer om ordningen for Norgespris for fjernvarme hos NVE.

Virkemiddelapparatet – samarbeid for raskere omstilling

Norges omstilling til lavutslippssamfunnet vil kreve en rask omstillingstakt og flere innovasjoner. Slike krevende innovasjonsløp forutsetter et virkemiddelapparat som støtter opp om prosjekter og aktører med gode forutsetninger for å lykkes, og at virkemidlene er godt koordinert slik at ikke virkemidlene i seg selv blir en forsinkende faktor.

Aktørene i virkemiddelapparatet samarbeider derfor i stor grad med hverandre i det daglige for å fremstå som et helhetlig og brukervennlig tilbud, samtidig som effekten av virkemiddelbruken blir størst mulig for samfunnet.

Enova deltar også i samarbeidet Virkemiddelapparatet 2.0, sammen med Eksfin, DogA, Norges Forskningsråd, Siva og Innovasjon Norge. Virkemiddelapparatet 2.0 er igangsatt av Regjeringen for å bidra til forenklinger for brukerne av virkemiddelapparatet, økt verdiskaping gjennom samarbeid og koordinering på tvers, samt til koordinert innsats for grønn omstilling.

I dette samarbeidet har Enova i 2025 blant annet bidratt til å utvikle og teste ut en modell for hvordan virkemiddelapparatet kan samhandle i store og komplekse prosjekter. I parallell har en arbeidet med å øke saksbehandlernes kunnskap om støtteordninger hos alle virkemiddelaktørene, slik at de kan bli enda bedre rådgivere for næringslivet for prosjekter i alle størrelser.

I 2025 har det også vært arbeidet på tvers av virkemiddelapparatet med å ta i bruk en metode for å kunne klassifisere alle prosjekter som har fått støtte etter om de har vesentlig positiv eller negativ påvirkning innen seks ulike klima- og miljøkategorier. Rapporteringen skal brukes til statistikkformål for virkemiddelaktørene og departementene. Departementene vil samtidig bruke statistikken som en del av sitt kunnskapsgrunnlag.

Energikartlegging i store virksomheter

Energikartleggingsforskriften tredde i kraft 1.10.2024 og har som formål fremme energieffektivitet i foretak.

Energikartleggingen skal identifisere kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak og etablere planer for gjennomføring av tiltakene. Plikten til å gjennomføre energikartlegging i store foretak følger av energiloven kapittel 8-5 og er nærmere regulert i egen forskrift om energikartlegging (energikartleggingsforskriften).

NVE er tilsynsmyndighet for forskriften mens Enova har fått i oppdrag å sikre en løsning for innsamling av dokumentasjon på at kartleggingen er gjennomført i tråd med forskriften.

Enova har lansert en egen rapporteringsløsning for dette formålet med landingssiden www.energirapportering.no. Løsningen er utviklet gjennom 2025 og ble åpnet for foretakene 1. september 2025. Per utløpet av 2025 har 19 foretak rapportert ferdig, mens 152 foretak har startet prosessen med utfylling av data.

Særskilt oppdrag landstrøm Flåm

Stortinget har besluttet at det skal innføres krav om nullutslipp i verdensarvfjordene, og bevilget i 100 millioner kroner over statsbudsjettet 2025 til finansiering av et landstrømanlegg i Flåm. Enova fikk i særskilt oppdrag å administrere denne bevilgningen.

Aurland Hamnevesen KF etablerer landstrømanlegget som skal bygges i henhold til høyspent landstrømstandard (NEK IEC/ISO/IEEE 80005-1) med kapasitet på 16 MVA. Anlegget skal betjene cruisefartøy. For at alle relevante skip skal kunne legge til og benytte anlegget vil kaia utvides med 75 meter.

Vestnorsk fjordlandskap er et av åtte norske områder på Unescos verdensarvliste som Norge har forpliktet seg til å forvalte på beste måte. Cruisenæringen bidrar til verdiskapning langs kysten, men medfører samtidig store klimagassutslipp og forurensing som påvirker verdensarvfjordene.