Status for prosjektporteføljen

Dynamisk prosjektportefølje

Et prosjekt har flere kritiske beslutningspunkter, og det er risiko for kansellering underveis i prosjektløpet.

Når Enova vedtar støtte til prosjekter, så reserveres beløpene i Klima- og energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir utbetalt etterskuddsvis, basert på faktiske kostnader i prosjektet. Når et prosjekt har kommet så langt at utbetaling fra Enova starter, vil det ha passert mange kritiske beslutningspunkter. Risikoen for at prosjektet vil bli kansellert, synker da betydelig.

Figurene 3.2.8.1 og 3.2.8.2 viser status for prosjektporteføljen fordelt etter henholdsvis antall prosjekter og vedtatt støttebeløp. Bare ti prosent av prosjektene som ble støttet i 2025 er allerede ferdig gjennomført, og har sluttrapportert til Enova.

Figur 3.2.8.2 viser imidlertid at den vedtatte støtten til disse prosjektene, utgjør svært lite – omtrent en prosent av den samlede støtten som ble vedtatt i 2025. Siden det vil være de minste prosjektene som i størst grad rekker å ferdigstilles samme år som de mottok støtte fra Enova, er dette naturlig.

Noen av prosjektene som får støtte blir kansellert, og i 2025 utgjorde disse rundt åtte prosent av vedtatt støtte.

Kanselleringer er ofte en følge av endrede forutsetninger i perioden fra søknadstidspunktet til beslutning om oppstart. En viss andel kanselleringer er både forventet og ønskelig om Enova skal ta en viss risiko, men ikke overkompensere prosjektet. Da er det noen prosjekter som naturlig ikke kommer til å bli realisert. Enova må forvente at det vil skje kanselleringer i porteføljen også i kommende år. Støtten som er reservert til prosjektet blir da frigjort til bruk på nye prosjekter.

De mindre prosjektene utgjør det store volumet av støttede prosjekter. Som illustrert ved figur 3.2.8.3 og 3.2.8.4 utgjør prosjekter med tilsagn på under en million kroner 60 prosent av antall prosjekter.

Saksbehandlingen av disse søknadene skjer i stor grad ved hjelp av automatiserte prosesser med svært lite behov for manuelt arbeid. Disse volumprosjektene utgjør imidlertid bare fem prosent av dtotalt vedtatt støtte.

Over halvparten av støtten går til prosjekter mellom 10 og 100 millioner kroner i kontraktsfestet støtte. De aller største prosjektene, de med kontraktsfestet støtte over 100 millioner kroner, utgjør nærmere 15 prosent av tildelt støtte. Disse 23 prosjektene (0,6 prosent av totalen) krever normalt betydelig mer saksbehandlingskapasitet enn de mindre prosjektene på grunn av kompleksitet og størrelse.

Figur 3.2.8.5 illustrerer hvordan det årlige kontraktsfestede bidrag fra prosjekter innvilget støtte i perioden 2025-2028 fordeler seg sett mot forventet år for ferdigstillelse av de enkelte prosjekter.

Hovedtyngden av prosjekter som bidrar til utslippsreduksjoner er ventet sluttført i 2028 og utover. Disse prosjektene representerer et årlig kontraktfestet utslippsresultat på nær 260 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

Prosjekter som bidrar til innovasjonsresultatene er ofte mer komplekse og har normalt en lengre gjennomføringstid. Figuren viser at prosjekter som utløser mest energi- og innovasjonsresultat først ferdigstilles i årene etter 2028.